The eye of the One

The eye of the One
Jeg ser deg der du sitter.. Alex Grey Picture..

tirsdag 14. september 2010

Da Aina holdt fast vepsen inntill kinnet sitt! *Auu*

Ja Aina, jeg skulle jo prøve å komme på en historie ell to til deg jeg for din blogg, husker en del jah:D mye gode minner sammen vi.. men jeg husker aller best denne med vepsen, selvom noen av detaljene er uklare etter så lang tid, håper jeg husker det riktig, det som jeg skriver ned da:P (Litt internt detta her da kanskje men:P) men ja whatever, er ikke hele poengetmed blogging å utlevere mest mulig ifra livet sitt a?? :P
Jaja, det jeg husker er ihvertfall at du og jeg går nedover ifra gamle skjetten der vi bodde til sagdalen jeg er kanskje sånn ca 12-13 og du er vel 10-11 duda i guess sånn ca.. av en eller annen grunn så var du veldig redd for å bli redd for å bli stukket av veps da, mer en hva som var vanlig liksom, kanskje noe hadde skjedd som skremte deg litt i forkant av den dagen, veit ikke jeg..
Men vi går nedover der da ihvertfall en tur innom 7-11 for å kjøpe illustrert vitenskap til meg og spørre om å få noen gratis blader , noe vi gjorde iblant heheh :D
Og med det trygt i posten tusler vi rundt nysgjerrige tilbake samme vei også innover på veien ned mot Maxbo der og sånn, og så er vi begge nede i grøftekanten av en grunn og du hadde fått en veps på deg, og var dritredd! :0 sånn panikkredd.. jeg prøver å berolige deg og trøst, neida det er ikke veps på deg nå... den er borte nå osv osv, og jeg husker at du sa *men jeg hører at den summer* :s neida sa jeg du innbiller deg nok det.. men du hadde jo holdt hånda, hul inni mot halsen/kinnet hele tiden og ja gjett a faen, der var jo vepsen som jeg først så når den stakk deg og du åpnet hånda og den fløy, LOL da igrunn å tenke på idag ell hva?? lurer på hvorfor du holdt den innesperra sånn en stund uten å være klar over det jeg hehe.. men jaja, da ble det litt gråting på lille ainaen da og en kjip tur og nesten sykebil skyss (:P) hjem til gamleskjetten, hos morra mi og faren din, hvor det gikk sakte men sikkert over, ihvertfall når du fikk spise en del is for å døyve smerten og sjokket hehe (Jeg husker forresten at når vi var der nede i grøftekanten så var de vepsene veldig agressive og plagsomme, så ikke rart at du ble så redd som du ble, tror jeg løp litt rundt selv der å:P) :D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar